Avsporing

Tilbake på plass etter en flott helg i Oslo. Turen gikk for så vidt greit, med unntak av at et tidligere tog hadde avsporet i en snøfonn på fjellet. Dette resulterte i en aldri så liten omvei for oss som kom etter. Turen forløp seg slik: nattoget fra Bergen til Voss, videre med buss til Gol og deretter tilbake på tog klokken halv fire og videre til Oslo. Takk og lov at eg hadde kjøpt billige billetter og ikke hadde forhåpninger om den store nattesøvnen.

Det var bitende kaldt i Oslo denne helgen, den dagen eg kom var det ca. 10 kuldegrader og eg måtte krype til kors og på med ullundertøy for første gang på gud vet hvor lenge (Har hatt mer bruk for paraply og gummistøvler enn stillong på vestlandet denne vinteren). Målet med turen var bl.a. å hilse på min lille nevøen som nettopp har fylt ett år, en aktiv liten krabat som våkner kl seks om morgenen, klar til action. Fikk også frisket opp gamle kunster på skøytebanen, uten å ramle en eneste gang.

Fredagskveld var eg på teater å så en himmel full av stjerner som eg har nevnt tidligere. Forestillingen svarte til forventningene og eg fant en viss kobling til bloggsfæren som eg så friskt har kastet meg ut i for å studere. Det store spørsmålet var om du kan bli kjendis uten at noen vet hvem du er? Hovedpersonene i stykket setter i gang et underjordisk nettverk for ukjente kjendiser. Og i et hemmelig talkshow kalt Furore, kunne alle leve ut sine dagdrømmer og fortelle om sine fabelaktige karrierer.

Dette kan være en av mange måte å bruke blogging på: konstruere en ny virkelighet og ny identitet som er mer spennende enn sin egen. Skape seg nettverk hvor en kan opptre som den man ønsker. Leke med flere og forskjellige virkeligheter og identiteter. Serfatys tar opp dette i boken The mirror and the Veil, som henspeiler på at det å skrive blogg kan sees på som både å speile seg selv eller kunne dekke seg bak en skjult identitet.

Og denne posten var forøvrig et desperat forsøk på å komme igang med seriøs skriving etterhvert. Men som en eller annen svensk forfatter visstnok sa om det å ha skrivesperre: da gnager jeg meg bare gjennom veggen som en rotte…